Før jul publiserte vi en ny Future Living-rapport som gir oppdatert innsikt i hvordan den eldre delen av befolkningen bor i dag, hvordan de trives i egen bolig – og hvilke planer og preferanser de har for fremtiden. Rapporten belyser også holdninger til naboskap, deling og fellesskap.
Eldrebølgen legger nye føringer for boligbehovet
Et av de viktigste utgangspunktene i rapporten er utviklingen i befolkningens alderssammensetning. I løpet av de neste fem årene viser tall fra SSB at befolkningen over 60 år forventes å øke med mer enn 150 000 personer, tilsvarende en vekst på 11 prosent. Dette er på nivå med veksten vi har hatt de siste fem årene.
Samtidig ventes det samlede boligbehovet i Norge å avta over tid (Kilde: Befolkningsframskriving SSB MMMM og Prognosesenterets boligbehovsmodell). Fra midten av 2030-tallet er det i hovedsak økningen i de eldste aldersgruppene som bidrar til etterspørsel etter boliger. Dette innebærer et tydelig skifte i boligmarkedet.
Å bo hjemme lengst mulig – med hvilke forutsetninger?
Det er et tydelig politisk mål at flest mulig skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Våre funn blant personer 55+ viser at trivselen i egen bolig er gjennomgående høy, og at den til og med øker svakt med alder. Likevel avdekker undersøkelsen et viktig paradoks: mange trives godt i boligen sin i dag, men er samtidig usikre på om den vil fungere like godt over tid. For mange fremstår det dessuten som lite aktuelt å gjøre nødvendige tilpasninger i eksisterende bolig, noe som forsterker behovet for ferdig tilrettelagte og vedlikeholdsvennlige boligløsninger.
Kunnskap avgjør holdningen til nye boligkonsepter
Rapporten viser også at kjennskapen til boligkonsepter utviklet spesielt for personer over 55 år er relativt begrenset. Samtidig ser vi en tydelig sammenheng mellom kjennskap og holdning. Jo bedre kjennskap, desto mer positiv er innstillingen. Andelen som er negativ er lav, og positiviteten er særlig sterk blant de eldste aldersgruppene og blant kvinner.
Dette kan peke på et betydelig, men delvis uforløst marked. Mange er positive til nye boligkonsepter – men mangler kunnskap om hva som faktisk finnes av alternativer.
Fellesskap, deling og nabolag – på egne premisser
Når det gjelder deling og fellesskapsløsninger, foretrekkes utvendige fellesarealer fremfor innvendige. Dette samsvarer med tidligere undersøkelser, men årets resultater indikerer samtidig at holdningene samlet sett er mer positive enn før.
Funnene viser at eldre ikke er en homogen gruppe, og at fremtidens boligløsninger må gi rom for både privatliv og sosial kontakt – på beboernes egne premisser.
Det er imidlertid tydelige forskjeller mellom grupper. Kvinner er gjennomgående mer positive til fellesskapsløsninger, mens menn i større grad er skeptiske. Når det gjelder type naboskap, ser vi en svak overvekt av at de som planlegger å flytte foretrekker et nabolag med en variasjon av ulike mennesker. Denne preferansen er særlig tydelig blant personer over 65 år.
Funnene viser at eldre ikke er en homogen gruppe, og at fremtidens boligløsninger må gi rom for både privatliv og sosial kontakt – på beboernes egne premisser.
Konsekvenser for bolig- og eiendomsmarkedet
For aktører innen bolig- og eiendomsutvikling, kommuner og investorer blir forståelse av demografi, livsfaser og boligpreferanser stadig viktigere. Fremtidens konkurransefortrinn ligger i evnen til å utvikle boliger som er tilpasset et langt liv med riktig balanse mellom tilgjengelighet, kvalitet, fellesskap og selvstendighet.
De som lykkes med dette, vil ikke bare møte et voksende behov, men også bidra til bedre boligløsninger for en stadig større del av befolkningen.
Future Living er en del av Prognosesenteret Consumer Insight, som gir innsikt i hvordan mennesker lever og ønsker å bo i og rundt boligen – både nå og i fremtiden. Les mer om Future Living her!





